Ville Hester

The horses had a great view from their position up the hill: snow-covered mountains and lake.

The horses had a great view from their position up the hill: snow-covered mountains and lake.

Overskriften kan være misvisende da det er ganske åpenbart at hestene er ikke ville, men jeg liker tanken på ville hester og friheten de representerer – å løpe rundt med vinden i din manke (trivia: Visste du at buene til fioliner, bratsj og celloer blir strukket med hestehår?). Ifølge Wikipedia er ville hester nesten utdødd i denne verden og det er bare noen svært få som fortsatt lever på de mongolske steppene .

Egentlig er ikke disse hestene (jeg er definitivt ikke en ekspert inen dette feltet, så du må gjerne korrigere meg dersom jeg tar feil) engang hester, men en slags type ponni. Shetlandsponnier?  Nei, de later egentlig til å være litt for høye, så kanskje Islandshester? (det kunne vært flott om en hestehviskende leser kunne delt sin ekspertise og ryddet opp i dette). Uansett, som jeg nevnte i et av mine innlegg på fredag, reiste vi på en liten tur denne helga og disse bildene ble tatt i løpet av vår helg på den norske landsbygda.

For meg har dette bildet flere lag og det viser et lite slags drama (du kan selvfølgelig klikke på bildet for større versjon):

Det første man legger merke til er den bjeffende hunden som, tilsynelatende, er opptatt med å jage hestene. Så er det den yngste i flokken – føllet. Jeg synes det er fascinerende å se hvordan de eldre beskytter de yngste, på en måte fanger bildet overlevelsesinstinktet, og samtidig kjærlighet og omsorg (i naturen tar hester vare på sine føll helt til neste føll kommer. Først da jager moren bort det eldre føllet og tar seg av det yngre). I bakgrunnen, ved siden av hytta, kan du skimte en annen hund. Du kan ikke se om han bjeffer eller ikke, men det kan jeg forsikre deg om at han gjorde!
Det tredje “laget” er gjerdet i forgrunnen – gjerdet setter rammen og begrenser dermed bevegelsesfriheten til disse “ville hester”.

Ved å se på hundene kan man få inntrykk av at de morer seg ved å jage hester, men det virket for meg som at det de egentlig forsøkte var å advare om de to fremmede (altså oss), og at hundenes intensjonen ikke var å jage hester – det at hestene ble redde var bare et utilsiktet resultat av deres handlinger.

Hesten som kunst
Ifølge boken “Kunstens Verden” (se kildematerialet), har hesten vært et favorittmotiv helt siden den forhistoriske kunsten. Stammene fra Lilleasia, som gikk inn i Mesopotamia, var hestefolk og både hetittene og assyrerne etterlot seg fremstillinger som avslørte både kjærlighet og intim kjennskap til hesten.

Et av disse nomade folkene, det gåtefulle Hyksos, fikk æren av å ha innført hesten til Egypt og skapte derved forutsetningen for de praktfulle bilder av hester som er bevart fra Det nye riket (det egyptiske imperiet).

Hesteveddeløp med to- og firspann var en utbredt sport både i Hellas (Grekenland) og i Romerriket, skriver Kunstens Verden. Wikipedia forteller oss at: I det gamle Roma og andre Middelhavsland brukte de biga (en to-hesters vogn), triga (tre hesters) og Quadriga (trukket av fire hester).

Hesten inntar også en plass i den gresk-romerske mytologi. Solen – Helios – kjører over himmelhvelvet i en gullvogn trukket av fire snehvite hester. Solsønnen – Faëton – lånte en dag firspannet og råkjørte slik at elvene tørket og skogene tok fyr, hestene var ikke vant til ham.

"Epsom Derby" av Jean Louis Théodore Géricault. Photo: Wikimedia commons. Public domain.

Senere har keisere og konger blitt avbildet montert på hester, både i statuer og malerier. Under kunstperioden kjent som romantikken var hesten et symbol på livets spontane skjønnhet og kraft.

Ifølge kilden næret Gericault en lidenskap for hester på en slik måte at vi nesten kan snakke om portretter av hester, men hans maleri Epsom Derby er langt fra realistisk: ingen hest løfter alle fire ben fra bakken samtidig når den galopperer, enn si strekker dem vannrett ut i luften slik som på dette bildet.

Whistlejacket av George Stubbs. Wikimedia Commons. Public Domain.

Edgar Degas “fortsetter denne linjen i sine bilder fra veddeløpsbanen, og hesten har beholdt sin stilling (posisjon) som ettertraktet motiv også i moderne kunst.
I Picassos “Guernica” lar han hesten uttrykker meningsløse lidelser krig.”, står det videre.

Men, en maler som Kunstens Verden ikke nevner er en kunstner som, etter min mening, har vært den viktigste og beste kunstneren innen hestemalerier, nemlig den britiske maleren George Stubbs (25 august 1724 – 10. juli 1806). Han hadde en lidenskap for anatomi, kunst og hester, noe som virkelig kommer til uttrykk ved hans detaljerte malerier. Fyren tilbrakte 18 måneder av sitt liv til å dissekere hester sammen med sin kone! Ikke rart at han fikk til detaljene rett!

The horses had a great view from their position up the hill: snow-covered mountains and lake.

hestene hadde fin utsikt: snøkledte fjell og en innsjø.

Wild Horses – av Rolling Stones:
Childhood living is easy to do
The things you wanted I bought them for you
Graceless lady, you know HOW I am
You know I can’t let you slide through my hands

Wild horses couldn’t drag me away
Wild, wild horses, couldn’t drag me away

I watched you suffer a dull aching pain
Now you’ve decided to show me the same
But no sweet, vain exits or offstage lines
Could make me feel bitter or treat you unkind

Wild horses couldn’t drag me away
Wild, wild horses, couldn’t drag me away

I know I dreamed you a sin and a lie
I have my freedom, but I don’t have much time
Faith has been broken, tears must be cried
Let’s do some living after love dies
Wild horses couldn’t drag me away
Wild, wild horses, we’ll ride them some day

Wild horses couldn’t drag me away
Wild, wild horses, we’ll ride them some day

Kilder:
“Kunstens Verden”, Verdens Kunstens AS Forlag, 1958 Oslo
Wikipedia: George Stubbs. Jean Louis Théodore Géricault. Horse.

Advertisements

5 thoughts on “Ville Hester

    • Haha, Fleksnes er en klassiker 🙂
      Her er et sitat jeg elsker (Fleksnes kommer med en flaske vin og en mann spør: “Er det årgangsvin?”
      Fleksnes: “Årgangsvin? Det er ikke noe gammelt drit, jeg kjøpte den på polet (systembolaget) i går.”

    • Ja, det er helt håpløst at man ikke kan kjøpe vin samme sted hvor man kjøper sin biff i Norge og Sverige. Tilbakestående, gammeldags system med statlig kontroll.

      • Ja, jag vet, det fungerar alldeles utmärkt här… Det är kontrollerat här trots allt. 18 àr… Men tobaken är reglerad, den köps i “Tabac” ungefär som Polet/Systembolaget… Fast dessa är även kaféer…

Share your opinion

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s