Der hvor Moses så Det Hellige Land

Var nettopp på en reise i Jordan. Ikke misforstå meg nå. Jeg prøver altså ikke å fremstille meg selv som medlem i den noe tvilsomme klubben til fotballspillerne Teddy Sheringham, Dwight Yorke, eller Dane Bowers fra “musikk”-gruppen Another Level. Jeg forsøker heller ikke å si at jeg har vært og besøkt en ledende og lønnsom merkevarebedrift med nordisk fokus innen munnhygiene, rengjøring og malerverktøy, som ved hjelp av kunnskapsrike medarbeidere, nyskapende produkter og ekstrem butikkompetanse, skal være forbrukernes og handelens favoritt. Neida. Det jeg forsøker å komme frem til er at jeg nylig foretok en reise i Det hasjimittiske kongeriket Jordan. Et arabisk land i Midtøsten/Vest-Asia som grenser til Syria i nord, Irak i nord-øst, Israel og Vestbredden i vest og Saudi Arabia i sør-øst.
laangWikipedia forteller oss at Jordan deler kystlinjen til Dødehavet i vest med Israel, og kystlinjen til Akababukten i sør med Israel, Saudi Arabia og Egypt. Grensen mot Israel har en sterk befestet overgang ved Allenby Bridge som går over grenseelven Jordanelven. Elven er den eneste betydelige vannkilden i landet. Tidligere hadde Jordan også landområder vest for Jordanelven, men de gikk i 1967 tapt til Israel i Seksdagerskrigen (dette var altså før det politiske begrepet palestinerne var oppfunnet, og før palestinerne plutselig fant ut at de skulle ha en nasjonal identitet). For å komme oss til Jordan tok vi bussen til Eilat. Vi hadde flydd den samme strekningen noen uker i forveien for å ha et kort opphold i Eilat, men nå krysset vi grensen ved Yitzak Rabin Border Crossing hvor vi møtte en jordansk guide som vi hadde avtalt å møte. Først viste han oss rundt i byen Aqaba, en by hvor alt er skattefritt. Det kommer derfor folk fra hele Jordan for å handle, men det er ingenting av interesse i den byen. I hvert fall ikke enda. Det er et gammelt, forfallent fort i byen, hvor Jordans kongefamilie pleide å bo frem til 1932 (eller var det 1929?), men det er ikke verdt å ta turen dit av den grunn, om du da ikke er meget interessert i ruiner… Etter fredsavtalen med Israel har flere israelske og internasjonale aktører startet utbygging av hoteller i området, og med beliggenhet rett ved Rødehavet kan det tenkes at  Aqaba vil bli en populær by for badegjester. Ikke bare Aqaba, men hele Jordan har opplevd et løft i turistnæringen etter fredsavtalen. Fred lønner seg altså – kanskje en lærdom palestinerne burde lært litt av?
Etter Aqaba dro vi til Wadi Rum, som kanskje er best kjent (?) fra den førhistoriske filmen Lawrence of Arabia…? (de som husker filmen hører kanskje til den utdøende generasjonen gamle, skrukkete personer som er pleietrengende). De filmet også noe Indiana Jones i Wadi Rum. Wadi Rum er en ørken med fjellformasjoner. Skal visstnok være et bra sted om man klatrer, eller om man er interessert i sand. Anbefales på det varmeste om du liker sand, fjell og stein! Om du er interessert i fosfat, så kan jeg også nevne at de i Wadi Rum driver utvinning av fosfat som de selger til India og Kina. En historie forteller at da Kongen av Jordan var på reise i nærheten av Wadi Rum så han en landsby hvor fattige beduiner bodde i hus uten tak. Kong Abdullah synes ikke dette var noe særlig, så han bygde nye hus til alle innbyggerne – uten kostnader. Kong Abdullah har også innført et system hvor de 10 beste av 40 barn, får gratis studier av Kongen.

Wadi Mousa – Petra

Heldigvis dro vi raskt videre fra Wadi Rum til Wadi Mousa, en liten by som ligger ved Petra. Petra var en oldtidsby med hus og templer som er hugd ut direkte fra fjellet. Petra er også et av den “Nye verdens 7 underverker”, et sted som var ukjent for den vestlige verden frem til 1812, da en kar fra Sveits var innom der og “oppdaget” Petra. Petra kan skryte av å vært bakteppe i flere filmer enn Wadi Rum; Indiana Jones and the Last Crusade, “Arabian Nights”, Passion in the Desert, Mortal Kombat: Annihilation, Sinbad and the Eye of the Tiger, the Sisters of Mercy`s musikkvideo “Dominion” og Transformers: Revenge of the Fallen, har alle blitt filmet der.

Her er et klipp fra Wadi Rum som noen har lagt ut på YouTube:

laang2I Wadi Mousa bodde vi på et lavkostnads gjestehus som het Valentine Inn. Rommene der varierer fra enkelt-, dobbeltrom, eller dorm (rom som deles med opptil 14 reisende). Etter innsjekking drakk vi te, spiste middag og røykte en nargileh. Nargileh er en vannpipe man bruker til å røyke frukttobakk. Den vanligste smaken er eple, men man får også utallige andre smaker.Nargileh er det tyrkiske ordet for denne vannpipen, på arabisk blir den kalt shisha og på hindi heter det hookah.

Neste dag stod vi opp tidlig for å se Petra, et av den nye verdens syv underverker. Det blir ganske varmt utover dagen i Midtøsten, og Petra er Jordans mest besøkte turistattraksjon, så det lønner seg å komme i gang tidlig – da slipper du unna de verste hordene med mennesker og du kan nyte morgenen før det blir for varmt. Det lønner seg å ha med seg lunsj, endel frukt og minst to store flasker vann. Du får kjøpt både mat og drikke inne i Petra, men det er opptil 6-8 ganger dyrere enn utenfor. Petra er et stort område, så det blir mye vandring rundt omkring. Vi ble anbefalt av guiden å kjøpe et todagers pass til Petra, men vi valgte å høre på andre reisende og nøyde oss heldigvis med endagspass – en hel dag for å se på ruiner holder i massevis! Om du er spesielt interessert så kan du sikkert underholdes i to dager av ruiner, ruiner, ruiner, ruiner og mer ruiner…
Her er oppskriften jeg anbefaler for en vellykket dag i Petra: Ankom tidlig om morgenen – gå direkte til monastery som ligger som det øverste punktet og lengst unna inngangen – ta korte pauser i skyggene for å hvile – så kan du bruke resten av tiden/energien mens du sjekker ut de andre severdighetene  på veien tilbake mot inngangen.
Du kan også leie kameler, hestekjerrer eller esler for å frakte deg rundt i Petra, men vi observert folk godt over 60 på opp fjellstien som kun benyttet seg av apostlenes hester. Altså ingen grunn til å være lat.
Jordan er ikke et spesielt billig land å feriere i, men Petra er helt klart verdt å se. Man kan også holde kostnadene ganske lave i Jordan om man reiser som backpacker/bor billig. Det nærmeste vi kom et opphold på luksushotell i Jordan var etter at vi hadde sett Petra: på vei mot drosjene som stod og ventet på kunder, gikk vi innom Mövenpick hotellet for å skjemme bort oss selv med is i verdensklasse! Nydelig!

På markedet.

Etter litt søvn på hotellet, møtte vi guiden vår igjen. Han hadde invitert oss på en tradisjonell middag hjemme hos seg og familien. Først stoppet vi på kyllingmarkedet for å kjøpe kylling. Kyllingselgeren var en  egypter bosatt i Jordan. Hadde han bosatt seg i Israel istedenfor Jordan så hadde han altså vært en palestiner (om man skal følge tankegangen til den politiske venstresiden). 3 kyllinger kostet 10 jordanske dinarer, og kyllingene var ferske. I løpet av 5-7 minutter var kyllingene avlivet, vasket og renset. Etter kyllingmarkedet, gikk turen til grønnsaksmarkedet hvor de selvfølgelig hadde all slags frukt og grønnsaker. Alt av frukt og grønt er produsert i Jordan, bortsett fra bananene som er importert fra Somalia. I mange samfunn er det slik at en kvinnes plass er på kjøkkenet. Slik er det også i muslimske Jordan. Allikevel betyr ikke det at mennene ikke hjelper til med matlagingen. Mennene i huset har blant annet (slik som de som oftest har også i hjemlige trakter), ansvaret for grilling og flammer.
Denne retten blir laget i en “mandi” (jordovn), hvilket betyr at retten blir begravd under jord i ca 1 1/2 time. Jordovnen er egentlig en tønne senket i jorden. I tønna brenner man først et bål, slik at det blir et tykt lag av glødende kull. Jordovnen varmes med bål i ca 1 1/2 time før man kan senker maten.

På kjøkkenet.

Om du skal forsøke å følge denne oppskriften, så er du nødt til å eksperimentere deg frem til blandingsforhold. Ettersom jeg bare var tilskuer til hele prosessen er dette mer en beskrivelse av fremgangsmåten enn en oppskrift:

  • Smør smeltes i en kjele.
  • Vasket ris blandes i kjelen med en salsa av ferske tomater.
  • Hele hvitløksfedd legges i kjelen før vann helles over.
  • ————————————————————
  • Tomatpuré blandes med salt, pepper og hawaij.
  • Kyllingene gnis inn i tomatpuré og krydres med hawaij før de legges i en metallkurv (oppskrift på hawaij finner du i bloggen).
  • Hele uskrelte løk legges i metallkurven sammen med kyllingene.
  • Hele poteter skrelles, gnis inn i olje og legges i kurven.

Maten senkes på det glødende kullet i den varme mandi’en. Først senkes kjelen med ris, og deretter metallkurven med kylling. Maten senkes på toppen av kullet – lokket legges på og tettes godt (bank rundt kanten med en stein slik at det blir ordentlig tett, da unngår man at jord/stein/skitt skal falle ned i tønna) – deretter legger man en stor stein på lokket – dekker lokket med jord og fyrer et bål på toppen av jorden. Og det hele må som sagt stå i ca 1 ス time – avhengig av hvor mye mat man har i tønna og opm det er kylling eller lam. Ved å bruke en “mandi” til matlaging, kan man visstnok lage mat til 150-200 personer samtidig – altså perfekt til fest eller en liten familiesammenkomst. I Jordan er det vanlig at flere hus i et nabolag deler en mandi.

Mens mennene var opptatt med bål og med å vente på at maten skulle bli ferdig, lagde kvinnene arabisk salat av tomat, agurk, persille og revet gulrot, i tillegg til å tørrsteke hakkede mandler (uten skinn) som de blandet i risen.

laang3Da maten var ferdig, la kvinnene duker utover gulvet og dekket på med bestikk/tallerkener. Først hadde de planer om å sette frem et bord og stoler, slik at vi vestlige gjester kunne få sitte rundt et bord og spise, men vi nektet og ville heller sitte på gulvet slik de gjør i Jordan.

Nok en dag.

Neste dag skulle vi egentlig reise til Amman og tilbringe noen dager i hovedstaden, men vi var lei av Jordan og valgte å heller reise tilbake til Israel. En reisende amerikansk jente vi møtte fortalte hun hadde vært i Egypt før hun dro til Jordan. Jeg spurte henne hvilket av landene hun likte best.
Hun svarte:

“Israel. For der kan jeg gå kledd som jeg vil uten å bli stirret ihjel og få ropt ubehageligheter etter meg”

Det viste seg at hun hadde vært i Israel før Egypt, og hun var ikke imponert over oppmerksomheten hun hadde tiltrukket seg som enslig, utenlandsk kvinne i et arabisk land…

På vei mot grensen, stoppet vi ved Shoubak Castle (en 500 år gammel ruin) og ved en vannkilde hvor det kommer både varmt og kaldt vann ut fra fjellet med noen meters mellomrom – de varme og kalde kildene i Wadi Hasa. Ved et sted der er det et naturlig basseng hvor det varme vannet samles, men dessverre var området så forsøplet at det ødela hele opplevelsen. Flere steder i Jordan er det kultur for å kaste søpla der man befinner seg, og renovasjonssystemet later ikke til å være spesielt bra. I nærheten av Wadi Mousa har man klart å få i stand et anlegg som renser kloakken, slik at vannet fra dette kan brukes til å overrisle ørkenen, men det er FN, og ikke araberne som har sørget for dette.

Moses og det hellige land

Vi dro også til Mount Nebo, kjent fra 5 Mosebok, kapittel 34:

Moses gikk fra Moab-steppene opp på Nebo, toppen av Pisga-fjellet, som ligger rett imot Jeriko. Og Herren lot ham se hele landet: Gilead like til Dan,  2 hele Naftalis, Efraims og Manasses land og hele Juda til havet i vest,  3 Negev og Jordan-sletten, dalen ved Jeriko, Palmebyen, helt ned til Soar.
4 Herren sa til ham: “Dette er det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob at jeg ville gi deres ætt. Nå har jeg latt deg se det med egne øyne, men du får ikke komme inn i det.”
5 Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moab, slik som Herren hadde sagt.  6 Og han gravla ham nede i dalen i Moab, rett imot Bet-Peor. Men til denne dag har ingen visst hvor graven er.

Ifølge jødisk og kristen tradisjon ble Moses gravlagt på Mount Nebo av Gud selv, men ingen vet eksakt hvor. Flere religiøse lærde strides også om fjellet som idag er kjent som Mount Nebo virkelig er det samme fjellet som det refereres til i Torah’en. Mount Nebo som også er kjent som stedet hvor den hebraiske profeten Moses ble lovet det hellige land, er et hellig sted for mange jøder, kristne og muslimer. Utsikten der er heller ikke så verst. På en klar dag kan man visstnok se helt til Jerusalem.

I andre makkabeerbok heter det at Profeten Jeremiah gjemte Tabernakelet og Paktens Ark et sted i Mount Nebo (andre makkabeerbok er en del av Apokryfene/Bibelens deuterokanoniske bøker). Bibelens andre del består av en gruppe skrifter som ikke er i den jødiske Tanak (det gamle testamentet), men som finnes i den eldste oversettelsen til gresk, kalt Septuaginta (oversatt i det 2. årh. f.Kr.). Disse hører med i de katolske og de ortodokse kirkers bibel. I de protestantiske kirkene regnes de ikke som hellig skrift. (kilde: bibel.no – om bibelen)

Moses og hans følge avsluttet Exodus på Mount Nebo, så da er det vel også et passende sted å avslutte vår reise i Jordan? Vi stoppet for å titte på mosaikkgulvet i St. George, også kjent som Madaba kartet. Mosaikkgulvet i den Byzantinske kirken er den eldste kjente avbildningen av det hellige landet, og da spesielt Jerusalem. Kartet dateres tilbake til det 6 århundre. Dette er første gang jeg har måttet betale for å gå inn i en kirke! I Jordan er det tydeligvis akseptabelt.

Alt i alt vil jeg si at  vi hadde et godt opphold i Jordan. Det er noen religiøse og historiske severdigheter i Jordan, men det beste var å oppleve gjestfriheten til vår guide og hans familie.

Advertisements

3 thoughts on “Der hvor Moses så Det Hellige Land

  1. “Lawrence of Arabia…? (de som husker filmen hører kanskje til den utdøende generasjonen gamle, skrukkete personer som er pleietrengende)”

    Vel.. nå er jeg med i en filmklubb…så jeg så den for etpar år siden…. strålende film, svært kresen filming!

    Du skriver skikkelig godt! Hyggelig lesning!

      • Peter O’toole spilte glimrende og hevet filmens kvaliteter bare ved sin person. David Lean var produser og hans filming var fjetrende. Ørkenlandskapet ga sitt opptimale uttrykk, langt utover vanlig premiefotos!
        Som perspektivtegningene til Carl Barks overgikk de fleste andre tegneres, og i sin tid trollbandt Europas lesere.

Share your opinion

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s